Lungekreft er en vanlig dødsårsak hos kvinner og menn over hele verden. Det var relativt sjeldent før 1930-tallet, men ble stadig mer vanlig etter hvert som røyking ble mer populært. Ettersom bevisstheten om farene ved røyking øker, begynner lungekreftratene å falle, men det er fortsatt en av de mest utbredte krefttypene. Det er mest vanlig hos personer over 65 år som ofte også har andre medisinske tilstander. Røyking er en av hovedårsakene, men personer som ikke røyker og aldri har røykt får også diagnosen lungekreft.
Sammenlignet med mange andre typer kreft, er prognosen for bronkogent karsinom generelt ikke like god. Det er en av de dødeligste formene for kreft. Denne typen kreft er ofte allerede avansert når den er diagnostisert, og avansert lungekreft er vanskelig å behandle vellykket. En tredjedel av de som har fått diagnosen lungekreft vil leve minst ett år, og hver tiende person som har fått diagnosen vil leve minst fem år til. Hver enkelt bronkogent karsinomprognose avhenger av kreftstadiet:** hvor mye kreften har utviklet seg når den blir diagnostisert.
Lungekreft har to typer:** småcellet og ikke-småcellet kreft. Det meste av lungekreft er ikke-småcellet lungekreft. De ulike typene er klassifisert ut fra hvordan tumorcellene ser ut. Småcellet og ikke-småcellet lungekreft sprer seg på forskjellige måter, og behandlingene deres er også forskjellige.
Statistikk er aldri helt nøyaktig, og den beste personen å spørre om bronkogene karsinomprognoser er ens egen lege. Selv leger kan ikke alltid forutsi nøyaktig hvordan kreften vil utvikle seg. Hva den bronkogene karsinomprognosen er for hver enkelt avhenger også av type kreft:** om det er småcellet eller ikke-småcellet kreft.
Sigarettrøyking er hovedårsaken til lungekreft. Andre årsaker inkluderer eksponering for asbest (for eksempel på jobb) eller andre giftige materialer. Noen lungesykdommer øker risikoen for å utvikle lungekreft.
De aller fleste (omtrent 90 %) av tilfellene er relatert til tobakksrøyking. Risikoen øker jo mer du røyker og jo lenger du fortsetter å røyke. De som røyker mest sigaretter om dagen og har røykt lengst har størst risiko for å utvikle lungekreft. Tobakksrøyking er en større årsak til lungekreft enn sigar- eller piperøyking, selv om disse også øker risikoen.
Det er mer enn 4000 kjemiske forbindelser i tobakksrøyk, og mange av disse er kreftfremkallende. Hvis man bestemmer seg for å slutte å røyke, blir risikoen for å utvikle lungekreft mindre over tid ettersom antall røykfrie år øker. Passiv røyking bidrar også til risikoen for lungekreft.